Kognitiv ergonomi som nøkkel til god seniorpolitikk og smartere tilrettelegging
Når vi snakker om seniorpolitikk, handler diskusjonen ofte om redusert arbeidstid, ekstra ferie eller økonomiske insentiver for å stå lenger i jobb. Men kanskje overser vi et av de viktigste virkemidlene vi allerede har tilgjengelig: kognitiv ergonomi.
Blant erfarne arbeidstakere hører vi ikke sjelden at det er de stadige endringene, nye datasystemene og kravene til å lære nye arbeidsmåter som gjør det krevende å stå lenge i jobb.
Dagens arbeidsliv stiller høye krav til oppmerksomhet, informasjonsbehandling, læring og omstilling. Vi forventes å forholde oss til flere digitale systemer, hyppige avbrytelser og store informasjonsmengder – ofte samtidig. For mange er derfor ikke den fysiske belastningen den største utfordringen. Den mentale belastningen kan være minst like viktig.
Kognitiv ergonomi handler om å utforme arbeid, arbeidsmiljø og teknologi slik at de passer med måten hjernen vår faktisk fungerer på. Når vi lykkes med dette, kan arbeidsdagen bli bedre for alle – samtidig som vi styrker muligheten for at flere kan stå lenger i jobb.
Fra individproblem til systemansvar
Når en medarbeider får utfordringer med konsentrasjon, hukommelse, informasjonsmengde eller høyt omstillingstempo, blir løsningen ofte individuelle tilpasninger.
Det kan være både riktig og nødvendig. Men god tilrettelegging handler også om å se på hvordan arbeidet er organisert. Arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og tilrettelegging innebærer at arbeidsgiver må vurdere arbeidsbetingelsene – ikke bare egenskapene eller forutsetningene til den enkelte arbeidstaker.
Spørsmålet bør derfor ikke bare være:
«Hva er det arbeidstakeren ikke mestrer?»
Men også:
«Hvordan kan vi utforme arbeidet slik at det blir enklere å mestre?»
Dette perspektivskiftet er selve kjernen i kognitiv ergonomi.
Hva er egentlig kognitiv ergonomi?
Kognitiv ergonomi handler om hvordan arbeidsforholdene påvirker blant annet oppmerksomhet, hukommelse, læring, beslutninger og informasjonsbehandling.
I praksis dreier det seg blant annet om hvordan arbeidet organiseres, hvordan informasjon formidles og hvordan teknologien vi bruker, er utformet.
God kognitiv ergonomi kan for eksempel innebære:
klare og korte arbeidsbeskjeder, for eksempel ettpunktsleksjoner der det er hensiktsmessig
lettleste instrukser med tilstrekkelig stor tekst
tydelige prioriteringer, rutiner og ansvarsforhold
digitale systemer som er logiske, oversiktlige og fungerer godt sammen
realistiske forventninger til multitasking – de færreste av oss fungerer optimalt når vi skal gjøre mange krevende oppgaver samtidig
opplæring tilpasset den enkeltes behov, fremfor en standardløsning der alle forventes å lære på samme måte
tilstrekkelig arbeidslys
reduksjon av forstyrrende støy og unødvendige avbrytelser.
Tiltakene trenger ikke være omfattende. Små endringer kan ha stor betydning for arbeidsmestring, effektivitet og trivsel.
Særlig relevant i et lengre arbeidsliv
Gjennom yrkeslivet skjer det endringer i både kropp og kognitive funksjoner. Med økende alder kan blant annet prosesseringshastighet og enkelte deler av arbeidshukommelsen endre seg. Samtidig har erfarne arbeidstakere opparbeidet seg kunnskap, erfaring og faglig skjønn som kan være svært verdifullt i arbeidet.
Poenget er derfor ikke å designe et enklere arbeidsliv for eldre arbeidstakere. Poenget er å designe et bedre arbeidsliv for en arbeidsstyrke med ulike forutsetninger.
Et relevant spørsmål for mange virksomheter er:
Er arbeidsplassen utformet for en tenkt gjennomsnittsarbeidstaker – eller for hele arbeidsstyrken?
En moderne arbeidsplass skal kunne fungere for både 20-, 40- og 70-åringer. Da må vi også erkjenne at ansatte kan ha ulike behov for opplæring, arbeidsro, informasjonsmengde og tid til å sette seg inn i nye systemer.
Erfarne medarbeidere kan i noen tilfeller oppleve at de bruker unødvendig mye energi på å håndtere systemene rundt arbeidet, fremfor på selve arbeidsoppgaven. Det er ikke nødvendigvis et tegn på at arbeidstakeren ikke lenger mestrer jobben. Det kan også være et tegn på at systemene rundt arbeidet er unødvendig kompliserte.
Når vi reduserer støy, avbrytelser, uklare prioriteringer og unødvendig kompleksitet, frigjør vi kapasitet til det arbeidet som faktisk skal gjøres. Det kan bidra til bedre mestring og trivsel – og samtidig redusere risikoen for feil.
Seniorpolitikk bør også handle om hvordan vi designer arbeidet
Skal flere kunne og ønske å stå lenger i arbeid, bør tilrettelegging handle om mer enn særordninger for seniorer.
Vi trenger arbeidsplasser som tar hensyn til menneskers fysiske og kognitive forutsetninger gjennom hele yrkeslivet.
God seniorpolitikk handler derfor ikke bare om alder. Den handler også om hvordan vi organiserer arbeidet slik at mennesker får brukt kompetansen sin best mulig gjennom ulike faser av arbeidslivet.
Kognitiv ergonomi er dermed ikke bare et virkemiddel for å beholde seniorene. Det er en investering i et mer bærekraftig arbeidsmiljø for alle.
Når vi gjør arbeidet enklere å mestre, kan vi også gjøre det enklere å stå lenger i jobb.
Av Jeanette Løvland, bedriftsfysioterapeut og HMS-rådgiver.
Kilder
Arbeidstilsynet: Senior i arbeidslivet
J. O. Christensen og S. Knardahl: “I’m too old for this!”: A prospective, multilevel study of job characteristics, age, and turnover intention
Kimberly Long Holt: Cognitive Ergonomics in the Aging Workforce: A Contemporary Health and Safety Perspective
Salutis HMS har eksperter som kan bistå,
uansett utfordring og fagfelt innen arbeidshelse.
Ta kontakt med oss:
Kommentarer