Yrkesvaksinasjon/blodprøve

Yrkesvaksinasjon

Vaksinasjon i forbindelse med arbeid

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å vurdere om det er noen risiko for at de ansatte kan utsettes for smittestoffer på jobb. Hvis det er en slik risiko skal arbeidsgiver sørge for forebyggende smitteverntiltak. For noen av sykdommene arbeidstakere kan utsettes for finnes det vaksiner. Arbeidsgiver skal da sørge for at vaksine tilbys ansatte som trenger det.

Arbeidsmiljøloven § 4 sier at «arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd». Vaksinasjon kommer i tillegg til andre smitteforebyggende tiltak, og den opplæring og instruksjon som skal gis på arbeidsplassen.

Vurdering av smitterisiko

Personer med samme yrke eller samme arbeidsgiver trenger ikke alltid de samme vaksinene. Smitterisikoen skal vurderes ut fra det konkrete arbeidsmiljøet og de konkrete arbeidsoppgaver den enkelte ansatte har. Foreta en risikovurdering!

Vaksinasjonstilbudet til hver person avhenger blant annet av:

• Hvilke typer arbeidsoppgaver den enkelte har
• Hvilke smittestoffer som kan forekomme i arbeidsmiljøet
• Grad av smittepress ut fra risikovurdering og kvalitet på andre smitteforebyggende rutiner i bedriften
• Hvilke vaksiner den enkelte har fått før
• Arbeidstakerens helsetilstand

Betales av arbeidsgiver

Arbeidsgiver skal dekke kostnadene ved nødvendig vaksinasjon. Tilbud om vaksinasjon bør gis skriftlig, og det bør dokumenteres når slike tilbud er gitt. Arbeidstakerne skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Det er frivillig for arbeidstakerne å ta imot tilbudet om vaksinasjon.

Når elever ved undervisnings- og forskningsinstitusjoner utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, anses de som arbeidstakere etter bl.a. arbeidsmiljølovens kapittel 1 dersom arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for studentenes liv og helse. Dette må forstås slik at lærestedet har ansvar for at studenter får tilbud om sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for.

Hvem bør tilbys hvilke vaksiner?

Nedenfor er det en sjekkliste over de vaksinene som kan være aktuelle for de angitte yrkesgruppene. Det innebærer ikke automatisk indikasjon for alle de angitte vaksinene til alle arbeidstakere i en yrkesgruppe, siden arbeidsoppgavene kan variere fra person til person.

Generelt anbefales alle å være vaksinert mot stivkrampe, difteri, kikhoste og polio.

Type arbeid	Vaksinevurdering
Tannlegekontor	Hepatitt B
Veterinærer	Rabies, Tetanus
Medisinske laboratorier. Operasjons-, føde-, intensiv-, anestesi-, dialyseavdeling – samt arbeid med andre invasive prosedyrer, obduksjon. Også rengjøringspersonell bør omfattes av tilbudet	Hepatitt B, MMR
Helsevesen, inkl. de ovennevnte	Tuberkulose1, Poliomyelitt, Rubella2, Meslinger2, Vannkopper2, Difteri, Kikhoste, Influensa, (Meningokokkinfeksjon), MMR
Politi, brannvesen, redningspersonell	Hepatitt B 4
Fengsel	Hepatitt B4, Tuberkolose1, Hepatitt A5, MMR
Karantenestasjon, jakt/fangst på Svalbard	Rabies
Barneomsorg, eldreomsorg, noen typer sosialarbeid	Tuberkolose1, Poliomyelitt, Rubella2, Meslinger2, Vannkopper2, Hepatitt B4
Avløp, kloakk	Tetanus (vanligvis DT), Poliomyelitt, Hepatitt A, Hepatitt B4
Jordbruk, parkvesen, vaktmestre	Tetanus (vanligvis DT), Hepatitt B4
Skogsarbeid, f.eks. linjeryddere	TBE-vaksine6
Asylmottak	Tuberkolose1, Poliomyelitt, Hepatitt A, Hepatitt B4, MMR
Bistandsarbeid i utlandet	Hepatitt A, Poliomyelitt, Difteri, Tetanus, Hepatitt B4, Rabies, Tuberkolose1, evt. flere reisevaksiner
Arbeidsreiser til utlandet	Se reise.

1) de fleste norske arbeidstakere født før 1995 er vaksinert mot tuberkulose. Revaksinasjon anbefales ikke.
2) seronegative arbeidstakere, spesielt ved barneavdelinger og barnehager (seronegativ betyr fravær av B-lymfocytter som lager antistoffer mot andre antistoffer)
3) influensavaksine viktigst til helsepersonell som skal ta hånd om pasienter i risikogrupper
4) hepatitt B hvis blodkontakt med mulig smitteførende personer eller stikk av brukte sprøytespisser kan forekomme
5) hepatitt A hvis ansatte spiser mat tilberedt av personer som kan ha akutt hepatitt A
6) tilbud om vaksine for ansatte som arbeider i endemiske område

Hvorfor vaksinere og mot hva?

Hensikten med vaksinasjon er å oppnå beskyttelse mot smittsomme sykdommer (immunitet) uten å måtte gjennomgå sykdommen med den risiko det innebærer.

Stivkrampe skyldes en bakterie som finnes i jordsmonn både i Norge og i utlandet. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår.  Voksne som er grunnvaksinert bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot stivkrampe ca. hvert 10. år. Personer som behandles for sår/bitt hvor det er risiko for stivkrampesmitte, skal i noen tilfeller ha ny stivkrampevaksine selv om det er mindre enn 10 år siden forrige vaksinering. Stivkrampe overføres ikke via menneskebitt. Man kan imidlertid få stivkrampe av bitt fra dyr, og da skal man alltid ha en boosterdose tetanusvaksine etter et bitt, selv når man er fullvaksinert. Vi anbefaler at vaksinen gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri, kikhoste og eventuelt polio.

Difteri er en akutt infeksjon forårsaket av difteribakterien. Bakterien gir betennelse i slimhinnen i svelg og luftveier, men den kan også forekomme som infeksjon i hudsår. Smitte skjer ved dråpeoverføring fra den syke, for eksempel ved hoste, drikking fra samme flaske, kyssing o.l.

Kikhoste er en smittsom sykdom som forårsakes av bakterien Bordetella pertussis. Bakterien fester seg vanligvis i slimhinnen i svelget og lungene. Den utløser lokal skade av slimhinneoverflaten, og den produserer et giftstoff (toksin) som også medfører irritasjon og skader i slimhinnen.

Poliomyelitt er en sykdom som vanligvis har et mildt forløp, men som i enkelte tilfeller kan få et alvorlig forløp. Poliomyelitt er en infeksjon i nervesystemet forårsaket av poliovirus. Poliovirus er et tarmvirus (enterovirus) som spres via smitte fra avføring til mat og drikke. Viruset formerer seg i halsen og i tarmen. Med økende alder ved smitte, øker andelen som blir syke. Viruset kan nå sentralnervesystemet via blodet og ved å følge nervebaner inn til sentralnervesystemet kan den gi permanente lammelser.

Generelt anbefales alle å være vaksinert mot stivkrampe, difteri, kikhoste og polio, uavhengig av yrke/arbeidssted.

Hepatitt A-vaksine anbefales spesielt til smitteutsatte personer i Norge og til reisende som skal til land med stor smittefare. Hepatitt A-virus forårsaker akutt leverbetennelse. Hepatitt A smitter via forurenset drikkevann eller mat, eller ved direkte kontakt. Smitte via blod kan også forekomme. Alvorlighetsgraden av symptomene varierer avhengig av alder på pasienten.

Hepatitt B. Alle barn som er født 1. november 2016 og senere vil få tilbud om hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hepatitt B-vaksinen inngikk tidligere i det norske barnevaksinasjonsprogrammet kun til barn som har foreldre fra land hvor hepatitt B er vanlig. Den anbefales også til spesielt smitteutsatte personer i Norge og til reisende som skal til områder med stor smittefare. Hepatitt B smitter via blod, ved seksuell kontakt og fra mor til barn før, under og etter fødselen. Viruset forårsaker akutt leverbetennelse, men kan også føre til en vedvarende infeksjon hvor personen ikke blir kvitt viruset, men blir kronisk bærer. Symptomer og grad av sykdom varierer med alder. Vaksine mot hepatitt B anbefales arbeidstakere hvis blodkontakt med mulig smitteførende personer eller stikk av brukte sprøytespisser kan forekomme. Ved stikkskader gjelder det for øvrig egen prosedyre.
Det finnes også en kombinasjonsvaksine mot både hepatitt A og hepatitt B.

Tuberkulose (BCG) skyldes infeksjon med tuberkulosebakterier. Den vanlige smittemåten er dråpesmitte fra en person som hoster opp bakterier. Sykdommen angriper som oftest lungene, men kan også gi infeksjon i andre organsystemer som hjernehinner, lymfeknuter, tarmkanal, knokler, ledd og nyrer. BCG-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for barn som har foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Vaksinen anbefales også til spesielt smitteutsatte personer i Norge, bl.a. til visse yrkesgrupper, og til personer som skal ha lengre opphold i land med mye tuberkulose. Fram til 1995 var BCG-vaksinasjon påbudt ved lov og en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

BCG-vaksinasjon anbefales for følgende grupper:

• Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose
• Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen
• Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng. Særlig aktuelt for:
  • Visse grupper helsepersonell.
  • Visse grupper helsefagstudenter
  • Personer som skal arbeide med bistandsarbeid, i helsetjeneste, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i land med høy forekomst av tuberkulose.

Influensavaksine. Influensa gir feber og smerter i hele kroppen, og i tillegg luftveissymptomer. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong. Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte. Man kan også smittes ved direkte kontakt og i noen tilfeller kan smitte sveve i luften litt lenger enn for nærdråpesmitte. En liten smittedose er nok for å gi sykdom. Sesonginfluensavaksinen inneholder de influensavirusvariantene som WHO anbefaler. Vaksine for sesonginfluensa bør gis i september-november. Full beskyttelse oppnås etter én til to uker.

Influensavaksine anbefales spesielt for:

• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Barn og voksne med:
  • diabetes type 1 og 2
  • kronisk luftveissykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt
  • kronisk nevrologisk sykdom eller skade
  • nedsatt infeksjonsforsvar
  • svært alvorlig fedme (BMI over 40)
  • annen alvorlig eller kronisk sykdom etter individuell vurdering av lege

I tillegg anbefales influensavaksine til:

• Helsepersonell som har pasientkontakt.
• Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter
• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

 

Blodprøver

– Vi utfører antistoffundersøkelser ved hjelp av blodprøve etter vaksinering
– Vi foretar også oppfølging/prøvetaking av ansatte i bedrifter med kjemisk eksponering som for eksempel bly og kadmium.