Studier viser at skift- og turnusarbeid gir økt risiko for helseplager, og at disse først viser seg over tid. Spesielt nattarbeid forsterker belastningen på helsen. Helseplager som er påvist, er søvnforstyrrelser, fordøyelsesbesvær, og hjertesykdom. Psykiske plager og økt ulykkesrisiko kan også forekomme. Arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom jf. AML § 10-11.
Under følger utdrag fra STAMIs (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) siste rapport i forhold til arbeidstid og helse fra 2014:
Søvn
Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Søvnvansker påvirker dessuten andre utfall, som funksjon og sikkerhet. Nye studier bekrefter dette. Risikoen for innsovningsvansker og for å få for lite søvn øker med lange arbeidsøkter og med tidlig start på morgenskiftet. Å jobbe lange arbeidsøkter ofte, øker risikoen ytterligere.
Funksjon
Lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilhandlinger. Det betyr at arbeidsoppgaver som er kompliserte og som krever stor nøyaktighet, i størst mulig utstrekning bør legges til dagtid og utenom lange arbeidsøkter. Overgang fra flere nattskift til dagskift, er forbundet med større ubehag enn overgang fra dag- til nattskift. Bakover-roterende skift, med mindre enn 8 timer mellom to skift, er ekstra uheldig.
Sikkerhet
Det er sterke holdepunkt for at både lang arbeidstid, nattarbeid og roterende skift påvirker sikkerhet og skader/ulykker i arbeidslivet. Det er godt dokumentert at arbeidstid over 8 timer gir økt risiko for ulykker, og med en økende effekt utover i arbeidstiden. Nattarbeid alene gir også økt risiko, og roterende skiftarbeid er verre enn nattskift, med bakover-roterende skift som den mest uheldige ordningen.
Psykiske plager
Det er klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. Eksempelvis er det påvist dobling av risikoen for depressive lidelser og angst ved lange arbeidsdager eller arbeidsuker, og ytterligere økning av risikoen dersom det ofte arbeides mange timer per uke. Bakover-roterende skift ser ut til å gi flere negative effekter enn forover-roterende skift. Nyere studier viser at skift- og nattarbeid i kombinasjon med lav innflytelse på egen arbeidstid, ser ut til å gi dårligere mental helse. Flere studier har vist at de negative virkningene av skiftarbeid kan reduseres dersom man har muligheten til å tilby fleksible løsninger.
Hjerte- og karsykdommer
Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Lange arbeidsøkter ser dessuten ut til å øke risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer.
Kreft
Brystkreft er den mest studerte kreftformen i sammenheng med skift- og nattarbeid. De fleste studier av nattarbeid og brystkreft viser en økning av risikoen ved nattarbeid. Ferske studier viser økning av risikoen for brystkreft blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk. De senere år er det videre gjennomført flere studier av sammenhengen mellom skiftarbeid og andre kreftformer. Resultatene for disse varierer fra økt risiko (kreft i livmorslimhinnen, tykktarm, prostata, lymfekreft) til redusert risiko (hudkreft) blant nattarbeidere, sammenliknet med personer som bare arbeider dag. På grunn av få studier av disse andre kreftformer, kan man ikke kan avgjøre hvilken rolle skiftarbeid spiller for utviklingen av disse. Vi har ikke funnet noen studier som undersøker sammenhengen mellom lange arbeidstider og kreftrisiko.
Fertilitet/reproduksjon
Tidligere studier har vist en mulig moderat forhøyet risiko for utfallene senabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet ved skiftarbeid, og først og fremst nattarbeid. Men verken lange arbeidstider eller skiftarbeid ser ut til å påvirke komplikasjoner under svangerskapet. På den annen side er det funnet en sammenheng mellom både lange arbeidstider og skiftarbeid og risiko for lav fødselsvekt.
Andre helseutfall
De få studier som finnes av muskel- og skjelettplager viser noe økt risiko for subjektive plager, både ved lange arbeidsøkter og natt- og skiftarbeid.
Det synes å være en sammenheng mellom skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, og subjektive plager relatert til mage- og tarmsystemet, men det finnes få studier av god kvalitet. Det er begrensede holdepunkter for en sammenheng mellom skiftarbeid og magesår. Skift- og nattarbeid ser ut til å øke risikoen for diabetes.
Alder
Forholdsvis få studier undersøker forskjeller mellom yngre og eldre arbeidstakere med tanke på konsekvenser av skiftarbeid. Definisjon av hvem som er eldre arbeidstakere varierer dessuten, fra de over 40 til de over 60 år. Studier som sammenlikner resultatene for ulike aldersgrupper, viser sjelden klare forskjeller. En årsak kan være at eldre arbeidstakere som fortsatt arbeider skift, er de som tåler det best. Dette støttes av resultat fra enkelte studier som viser at de eldste arbeidstakerne har bedre psykisk helse og færre skader enn de yngre, og studier som viser lavere gjennomsnittsalder blant skiftarbeidere enn blant dagarbeidere. Det finnes likevel studier som konkluderer med at eldre arbeidstakere takler nattskift dårligere, har lavere funksjon, eller må ha bedre tilpasning av oppgavene enn sine yngre kolleger.
Det er viktig å huske at effekten av skiftarbeid igjen kan påvirkes av god fysisk form og ordentlig søvnhygiene.
Kilde:
STAMI-rapport nr 1 2014 – Arbeidstid og helse – oppdatering av en systematisk litteraturstudie
