Yrkeshygiene Arkiver - Salutis HMS

Radoneksponering på arbeidsplassen

30. mai 2018 av

Etter røyking er radon den viktigste årsaken til lungekreft i Norge¹.

Radon er en naturlig radioaktiv gass uten farge og lukt. Den dannes i berggrunnen fra grunnstoffene radium og uran, og dette er en kontinuerlig prosess.

Norge i toppen

Norge er blant de landene i verden med de høyeste konsentrasjonene av radon i inneluften. Dette skyldes både geologi og vårt kalde klima. Oppvarming av bygninger og lokaler fører gjerne til et undertrykk innendørs. Radonholdig luft fra bakken (jordluft) kan dermed trekkes inn gjennom utettheter i konstruksjonen mot grunnen.

Konsentrasjon i arbeidslokale

Tilførsel av jordluft, radon fra vann samt grad av ventilasjon, vil i stor grad være bestemmende for radonkonsentrasjonen i et arbeidslokale. I tillegg vil ventilasjonen i arbeidslokalet ha stor betydning. Ofte er ventilasjonsanleggene tidsstyrte. Det vil si at de er på i brukstiden om dagen og i redusert drift om natten, i helger og ferier. Dette påvirker radonkonsentrasjonen som typisk er mye lavere på dagtid og høyere om natten og i helgene.

Radoneksponeringen, det vil si oppholdstid ganget med det gjennomsnittlige radonnivået, er et bedre mål på helserisiko enn hva radonnivået alene er. Radonnivået er lettere å måle enn radoneksponeringen, og er derfor et velegnet første mål for å avgjøre om en mer omfattende kartlegging av arbeidstakernes radoneksponering er nødvendig.

I arbeidsmiljø hvor arbeidstakere kan bli eksponert for radon, skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering. Arbeidsgiver må kartlegge og risikovurdere radonnivået, og eventuelt gjøre tiltak for å redusere eksponeringen.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets nye temasider om radon gir kunnskap og råd blant annet om kartlegging og risikovurderinger, målemetoder og mulige tiltak.
https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/radoneksponering-pa-arbeidsplassen
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/straling/radon/radon-under-jord/

Kartlegging av radonkonsentrasjon

Måling av radon anbefales utført i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april og målingene skal foregå over et tidsrom på minst to måneder. Kartlegging av radonkonsentrasjonen kan foretas enten med sporfilmer eller med et elektronisk radonmåleapparat. Yrkeshygienikerne i Salutis HMS kan bistå med kartlegging av radon både med sporfilmer og elektroniske måleapparat, i tillegg til risikovurdering og forslag til mulige tiltak.

Kilde

1: https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/radoneksponering-pa-arbeidsplassen/

Luftfuktere kan føre til helseplager

25. januar 2017 av

I vinterhalvåret reklamerer elektromarkedet heftig for luftfuktere. Det anbefales imidlertid ikke å fukte inneluften, selv om luften kan føles tørr.

For høy temperatur kombinert med en for stor støvmengde gir følelsen av tørr luft, særlig i vinterhalvåret. Ved å senke temperaturen og fjerne «støvprodusentene», for eksempel vegg-til-vegg-tepper og åpne hyller med store mengder papirer, vil følelsen av tørr luft som regel forsvinne.

Grobunn for sopp, midd og bakterier

Høy luftfuktighet vil kunne danne grobunn for vekst av mikrobiologiske organismer som sopp, midd og bakterier. Dette kan gi helseplager fra slimhinner i nese, hals og lunger. Fukt og muggsoppskader kan gi økt forekomst av astma, flere og verre luftveisinfeksjoner og generelle plager som hodepine, unormal tretthet og nedsatt arbeidsevne. Det er derfor viktig å holde luftfuktigheten på et lavt nivå.

Ideell luftfuktighet

Ideell luftfuktighet varierer med årstidene. Om vinteren skal relativ luftfuktighet være mellom 20 og 40 prosent i de varme oppholdsrommene. I kjøligere rom (15 til 18 grader) kan luftfuktigheten være opp til 50 prosent. Om sommeren kan luftfuktigheten ligge høyere, men bør ikke være over 60 prosent.

Dersom det er over 35-40 prosent fuktighet innendørs vinterstid, kan det oppstå problemer. 35 prosent er ikke mye, men hvis det er 35 til 40 prosent luftfuktighet i et varmt rom og hvis denne lufta kommer inn i et kaldt rom – så kjøles lufta ned, og fuktigheten stiger fort til 60-80 prosent. Da er det fare for muggvekst på veggen. Er temperaturen ute under null grader, og luftfuktigheten er oppe i 40-50 prosent inne, vil det kunne oppstå kondens innvendig¹.

Forurensning

I tillegg til å øke luftfuktigheten, kan stillestående vann i befuktere spre mikrobiologisk forurensning ved aerosoldannelse hvis de ikke renholdes ofte og grundig. Det anbefales derfor ikke å anskaffe slike innretninger.

Gode råd for et godt inneklima

Sørg for god utlufting og ventilasjon.
Riktig og grundig renhold er med på å gi et bedre inneklima. Ta hensyn til valg av rengjøringsmidler- og metoder. Unngå stor tilførsel av fuktighet som kan gi grobunn for bakterier.
Unngå uryddig innredning, åpne hyller med papirer, permer, bøker, materialer og lagervarer som samler støv.
Unngå for høy temperatur. Ideell temperatur er 21 ± 1 grader.
Senk fuktigheten. Kjemisk og mikrobiologisk vekst øker betydelig ved høy temperatur og fuktighet. Ved synlig fukt, muggvekst eller merkbar mugglukt, skal bygningen utbedres snarest. Ikke bruk luftfukter.
Unngå vegg-til-vegg tepper. Faste tepper er vanskelige å holde rene og blir lett lager for støv og skitt.

Hvordan er inneklimaet på din arbeidsplass?

Salutis HMS har flere dyktige yrkeshygienikere som kan ta målinger av inneklima på din arbeidsplass. Kontakt oss for en uforpliktende prat.

Kilder

http://www.dinside.no/bolig/du-trenger-ikke-denne/61860327
http://www.naaf.no/globalassets/x-gamle-bilder/documents/1.-allergi-i-praksis/2-2016/aip_2_2016_levy_luftfuktere_og_inneklima.pdf
http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=90402
http://www.naaf.no/fokusomrader/inneklima/sunne-hus/fukt-rate-og-helse/
http://www.sinnetshelse.no/helsenyttarkivet/artikler/fukt.htm
https://www.fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/anbefalte-faglige-normer-for-inneklima-pdf.pdf
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=79437

Eksponering og luftveiseffekter i norske sagbruk

5. desember 2016 av

En ny STAMI-rapport er ute, og tar for seg eksponering i norske sagbruk.

I Norge omfatter sagindustrien over 200 sagbruk som sysselsetter ca. 5000 ansatte. Den nye rapporten fra STAMI tar for seg om eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon.

STAMI står for Statens arbeidsmiljøinstitutt og er det nasjonale forskingsinstituttet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse. Les mer om STAMI her.

Om prosjektet

Målingene er blitt foretatt i forbindelse prosjektet kalt «Eksponering og luftveiseffekter i norske sagbruk». Prosjektet er en longitudinell studie over 5 år, og startet i 2012. Formålet med prosjektet har vært å undersøke om dagens eksponering i sagbrukene har uheldige effekter på luftveiene og om den induserer luftveisinflammasjon. Eksponeringsmålingene er nå avsluttet, mens den siste runden med helseundersøkelser skal utføres denne vinteren.

Prosjektet er forankret i:

Norske Forskningsråd program «Sykefravær, arbeid og helse»
Norsk arbeidsliv, bestående av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ved sagbrukene
Fellesforbundet

Tidligere funn

Yrker med eksponering for støv og gasser

Kols og astma er invalidiserende sykdommer som forekommer hyppigere i yrker med eksponering for støv og gasser. Så mye som 10-20 prosent av astma og kols kan være relatert til eksponeringer på arbeidsplassen. Sagbruksarbeidere eksponeres for organisk støv og flyktige stoffer som utvikles under håndtering og prosessering av tømmer.

Arbeid med myke VS harde treslag

Arbeid med «myke» treslag som gran og furu har vært knyttet til hudirritasjon, allergi og luftveisplager. Eksponering for trestøv fra harde treslag som eksotisk tre, eik og bøk kan være kreftfremkallende. På norske sagbruk er det Norsk gran og furu som benyttes som nylig også har blitt merket som kreftfremkallende i Arbeidstilsynets grenseverdiliste.

Kartlegging

For å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon.
Undersøkelsen har tatt for seg personlig eksponering for torakalt og inhalerbart støv, harpikssyrer, endotoksin, soppsporer, samt flyktige forbindelser som terpener. Kartleggingen ble foretatt på 11 norske sagbruk, høvleri og kombiverk. Det er gjort ca. 600 målinger av hver komponent fordelt på 11 ulike avdelinger, utført både på vinter os sommer. Denne gruppen antas i være representativ for den norske sagbrukindustrien.

Resultat

Torakalt støv og inhalerbart støv

Eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til gjeldende grenseverdi for trestøv på 2 mg/m3*, mens eksponering for inhalerbart støv overskred denne grensen ved tørrsortering om sommeren.

Harpikssyrer

Arbeid med tørrsortering medførte høyest eksponering for harpikssyrer, både i torakal og inhalerbar støvfraksjon.

Endotoksin og sopp

Eksponering for endotoksin og sopp var høyest om sommeren, spesielt på saga og ved råsortering, og tørrsortering, og for soppsporer også i høvleri og kombiverk.

Terpener

Eksponering for flyktige forbindelser, som terpener var høyest ved råsortering og arbeid i saga.

Eksponeringskontraster

Store eksponeringskontraster for de andre undersøkte komponentene ble observert både innad i og mellom avdelinger og sesonger.

Sommer VS vinter

Konsentrasjonen av de fleste komponentene var høyest om sommeren, mens det for harpikssyrer i torakalt støv så ut til å være høyest om vinteren. Det gjennomsnittlige eksponeringsnivået for både soppsporer og endotoksin overskred de foreslåtte, henholdsvis anbefalte, grenseverdiene i flere avdelinger om sommeren. Ulikhetene og kontrastene vil studeres videre for å undersøke hvilke faktorer som har størst betydning for eksponering og mulige helseeffekter.

Les hele rapporten her

* Denne grenseverdien gjelder for en annen størrelsesfraksjon enn de som er målt. I prosjektet måltes torakalt støv fordi det gir det beste estimatet for partikler som passerer de øvre luftveier, og inhalerbart støv som er mer relevant for deponering i de øvre luftveiene enn totalstøv. Totalstøvfraksjonen ligger midt imellom disse fraksjonene, så den torakale støvfraksjonen underestimerer mens inhalerbar støvfraksjon overestimerer totalstøv nivået.

Barnehageansatte hører normalt

25. oktober 2016 av

Skrevet av: Arve Lie (STAMI), Nina Mellem Tronbøl (Salutis HMS) og Elin Birgitte Vestad (Salutis HMS)

De siste årene er det blitt hevdet at støy i barnehager er et stort problem som fører til støyskader hos både barn og voksne^1;2. Lydnivået er av enkelte blitt sammenlignet med lydnivået under en rockekonsert¹.

Data fra Levekårsundersøkelsen viser at barnehageansatte rapporterer litt oftere nedsatt hørsel enn forventet og at omtrent halvparten av disse mener at den nedsatte hørselen er jobbrelatert³. Arbeidstilsynet og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har vist stor interesse for barnehager og støy og har gjort mye for å forebygge støyproblemet^4-6.

STAMI gjennomførte en gjennomgang av vitenskapelige undersøkelser på støy og helse i 2013 i en rekke yrker, bl.a. barnehager⁷. Denne viste at lydnivået i barnehager på 8 timers basis ligger på 70- 80 dB(A) med enkelte støytopper på nesten 130 dB(C) og at hørselen hos barnehageansatte var normal. Undersøkelsene av barnehager var gjennomført i Sverige, Danmark og den inneholdt også norske data hvor yrkesdata ble koplet samen med hørselsdata fra Helseundersøkelse Nord-Trøndelag (HUNT). Disse resultatene stemmer dårlig overens med opplysningene fra Arbeidstilsynet, HLF og Levekårsundersøkelsen.

Målet med denne undersøkelsen var å undersøke dette nærmere.

Metode

Hørselsdata og støyeksponeringsdata fra 13 barnehager i Østlandsområdet ble skaffet til veie fra en bedriftshelsetjeneste som har disse barnehagene som kunde.

Daglig støybelastning og støytopper ble målt over en dag av en yrkeshygieniker hjelp av personbåret støydosimeter, type Casella Cel-352 eller Brüel & Kjær Type 4436.

Det ble gjort hørselsundersøkelse på alle ansatte av sykepleiere med opplæring i audiometri ved hjelp av Entomed SA 202. Arbeidstilsynets prosedyre for audiometri ble fulgt. Undersøkelsene ble gjennomført i barnehagene i et stille rom.

Hørselen ble gradert etter Arbeidstilsynets system⁸ og sammenlignet med data fra HUNT ved hjelp av en regnearkmodell⁹. Vi brukte hørselen på det dårligste øret siden regnearkmodellen er basert på dette.

Det ble ikke søkt Regional etisk komité om tillatelse til undersøkelsen siden alle data var anonymisert og dette var et ledd i en ordinær risikovurdering som BHT skal bidra til overfor sine virksomheter.

Resultater

Støyeksponering

Det ble gjort 44 støymålinger i til sammen 13 barnehager. Målingene foregikk over 6-8 timer. Resultatene fremgår av tabell 1 og viser at det daglige støynivået stort sett ligger mellom 70 og 80 dB(A) og peaknivået ligger mellom 120 og 130 dB(C).

Tabell 1: Støyeksponering i 134 barnehager. Høyeste og laveste verdi er gitt for både daglig støyeksponering og for peakbelastning.

Barnehage	Daglig støynivå, dB(A)	Peak, dB(C)
1	72,5 – 80,3	118,1 – 126,3
2	74,9 – 79,8	121,5 – 127,0
3	71,4 – 78,2	115,1 – 129,1
4	64,8 – 78,5	118,1 – 125,5
5	74,7 – 80,2	118,6 – 131,2
6	77,5 – 80,7	121,8 – 131,2
7	75,4 – 80,0	122,2 – 129,3
8	74,9 – 77,0	118,2 – 122,6
9	72,7 – 77,3	119,9 – 127,6
10	74,8 – 81,3	122,2 – 128,5
11	76,1 – 80,4	125,1 – 129,9
12	70,1 – 76,6	125,6 – 128,6
13	72,4 – 73,6	121,1 – 121,1

Hørsel

Vi fikk hørselsdata fra 7 menn og 199 kvinner i alderen 20 til 64 år. Alders og kjønnsfordelingen fremgår av tabell 1.

Tabell 2: Barnehageansatte i 7 barnehager. Alders og kjønnsfordeling. Det er alderen for siste audiogram som er angitt.

Alder	Antall menn	Antall kvinner	Totalt
20-29	3	27	30
30-39	0	56	56
40-49	4	70	74
50-59	0	33	33
60-64	0	13	13
SUM	7	199	206

140 hadde ikke noe hørselstap etter Arbeidstilsynets inndeling. 54 av de ansatte hadde hørselstap grad 1, 8 hadde grad 2 og 3 hadde grad 3 hørselstap. Dette var signifikant lavere (bedre hørsel) enn forventet (figur 1). Vi analyserte også dataene i ulike aldersgrupper og fant at alle aldersgrupper hadde bedre hørsel enn forventet (ikke vist).

Diskusjon

Undersøkelsen viser at selv om det er en god del støy i barnehagene, så er støynivået for lavt til å kunne gi en støyskade hos de ansatte⁷. Det er misvisende å sammenligne støynivået i barnehager med støynivået ved en rockekonsert hvor lydnivået kan ligge på 90-105 dB(A) mot 70- 80 dB(A) i barnehagene⁷, men det bidrar til store medieoppslag¹. (Siden desibelskalaen er en logaritmisk skala, så er energinivået i lydnivået ved en rockekonsert mer enn 100 ganger høyere enn det i barnehager.) Det er likevel god grunn til å redusere støynivået i barnehagene mest mulig, siden støy er ubehagelig, og kan gi stress, høyt blodtrykk og kanskje også hjerte-karsykdom⁷.

Hørselen i barnehagene er noe bedre enn forventet. Dette tyder på at de ansatte i disse barnehagene ikke har fått skadet hørselen sin pga yrkesmessig støyeksponering.

Disse funnene stemmer godt overens med hva andre har funnet når de har undersøkt støy og hørsel i barnehager⁷. Likevel rapporterer barnehageansatte dårligere hørsel enn forventet og mange mener at hørselstapet skyldes støy på jobben³. En forklaring kan være økt oppmerksomhet på støy og hørsel i barnehager fra bl.a. media og dette kan påvirke oppfatningen av egen hørsel. Det normale hørselstapet som kommer med økende alder kan derfor lett misoppfattes som yrkesbetinget, særlig hvis man gjentatte ganger har fått høre at støynivået i barnehager er skadelig for hørselen.

Styrken ved undersøkelsen er det forholdsvis høye antallet barnehager og mange barnehageansatte. Eksponeringskartleggingen som er gjort, er også omfattende.

Figur 1: Prosent forekomst av grad 1-3 hørselstap i barnehagene («observert») sammenlignet med forventet i en normalpopulasjon (HUNT) der alle er med («uscreenet») og en populasjon hvor alle med støyeksponering er fjernet («yrkscreenet»).

Svakheten ved undersøkelsen er at det er en tverrsnittsundersøkelse med bare en hørselsmåling. Ansatte som har fått problemer med hørselen, kan ha sluttet i jobben og dette kan i så fall skjule et hørselstap blant de ansatte på gruppebasis. Likeledes kan det tenkes at personer med dårlig hørsel unngår arbeid i barnehager. Det er svært uvanlig at barnehageansatte slutter i jobben på grunn av nedsatt hørsel.

En annen svakhet ved undersøkelsen er at vi mangler eksponeringsdata (antall år ansatt) på den enkelte. Mange av de eldste har jobbet i barnehage i mange år, men deres hørsel er likevel bedre enn forventet. Det kan tyde på at støyeksponering i barnehagene i denne undersøkelsen ikke har ført til nedsatt hørsel.

En tredje svakhet er at det ikke ble brukt audiometriboks ved undersøkelsene. Siden audiometriene ble utført i et stille rom, tror vi ikke at dette har påvirket resultatene nevneverdig, og vi ville forventet at dette ville føre til at man målte dårligere hørsel enn forventet, ikke bedre.

Konklusjon

Undersøkelsen tyder på at barnehageansatte har en lav risiko for å utvikle nedsatt hørsel pga yrkesmessig støybelastning og bekrefter således tidligere undersøkelser⁷. Det er viktig at dette kommuniseres til ansatte og foreldre til barnehagebarn slik at det ikke fester seg et feilaktig inntrykk av risikoen ved å oppholde seg i en barnehage.

Referanser

TV2. Støysjokk i barnehagene! Ungene utsettes for bråk som på en rockekonsert. Anonymous. Anonymous. 2015. http://www.tv2.no/a/7582075/
NRK Nordland. Støynivået 20 desibel høyere enn anbefalt maksgrense. Anonymous. Anonymous. 2012. https://www.nrk.no/nordland/farlig-mye-stoy-i-norske-barnehager-1.8326348
NOA – nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015. Status og utviklingstrekk., Oslo:STAMI, 2015. 236 pages.
Arbeidstilsynet. Forebygging av arbeidsrelaterte helseplager. Hovedfunn 2012. Anonymous. Anonymous. 2013. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=244309
Arbeidstilsynet. Må det støye i barnehagen? Anonymous. Anonymous. 2016. http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=78809
Hørselshemmedes Landsforbund. God lyd i barnehagen. Anonymous. Anonymous. 2014. https://www.hlf.no/globalassets/prosjekter/prosjektdokumenter/2014-god-lyd-i-barnehagen-prosjektebskrivelse.pdf
Lie, M. Skogstad, T. Tynes, H. A. Johannessen, K. Nordby, I. S. Mehlum, L. Arneberg, B. Engdahl, and K. Tambs. Støy i arbeidslivet og helse. Anonymous. Anonymous. STAMI:STAMI. 10, 2013.
Direktoratet for arbeidstilsynet. Hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere. Anonymous. Anonymous. 2013.
Lie. Forebygging av hørselstap pga støy. Anonymous. Anonymous. Norsk elektronisk legehåndbok , 2014. http://amv.legehandboka.no/forebygging/forebygging-av-horselstap-41675.html